glitzfa
← Blogg Intervjuforberedelse

Hvor mange spørsmål trenger en intervjuguide egentlig?

Et av de vanligste spørsmålene vi får: hvor lang skal guiden være, og må jeg følge den? Her er svaret fra øvelsene i forberedelsesmodulen.

Ingrid Solberg · · 5 min lesetid

Spørsmålet som kommer først

Nesten hver gang vi starter forberedelsesmodulen, kommer det samme spørsmålet fra noen i rommet: hvor mange spørsmål skal jeg ha med meg? Jeg forstår det godt. Den som skal intervjue for første gang vil gjerne ha et tall å holde seg til, noe som føles som trygghet. Svaret er likevel mindre håndfast enn folk håper, og det er nettopp det som gjør det nyttig å snakke om.

Et tall alene sier lite om kvaliteten på en guide. Ti spørsmål kan være for mange hvis de alle er lukkede og kan besvares med ja eller nei. Seks gode spørsmål kan bære en hel times samtale hvis de åpner for fortellinger. Det jeg ber deltakerne om å tenke på, er derfor ikke hvor mange, men hva hvert spørsmål skal hente frem.

I denne teksten går jeg gjennom hvordan vi arbeider med dette i kurset: hvor mye som er nok, hvordan spørsmålene ordnes, og hvorfor guiden er et støttehjul og ikke et manus. Mot slutten finner du en enkel måte å teste din egen guide på før du møter noen.

Færre spørsmål enn du tror

For en samtale på førti til seksti minutter anbefaler jeg de fleste å starte med åtte til tolv spørsmål, fordelt på tre eller fire temaer. Det høres lite ut, men husk at hvert godt åpent spørsmål gir deg en rekke oppfølgingsspørsmål underveis, og de kan du ikke skrive på forhånd.

Deltakere som kommer med tretti spørsmål, opplever ofte det samme: de blir så opptatt av å komme gjennom listen at de slutter å høre etter. Blikket faller ned på arket mens den intervjuede sier noe overraskende, og muligheten går tapt. En kortere guide gir deg rom til å følge sporet som dukker opp.

I øvelsene våre tar vi opptak av øvelsesintervjuer og hører på dem etterpå. Det er påfallende hvor ofte det beste øyeblikket kommer i et spørsmål som ikke stod på arket. Guiden skal gjøre deg trygg nok til å improvisere, ikke erstatte lyttingen din.

  • Åtte til tolv spørsmål dekker en vanlig samtale
  • Del dem i tre eller fire temaer
  • La rom til oppfølging, ikke fyll arket
  • Hvert spørsmål skal ha en grunn

Hvordan spørsmålene ordnes

Rekkefølgen betyr mer enn antallet. Vi anbefaler å begynne med noe lett og konkret, gjerne om hverdagen eller veien inn i temaet, slik at den du møter får snakke seg varm. Deretter kommer kjernen, de spørsmålene du egentlig dro for å stille. Til slutt legger du noe åpent og litt reflekterende.

Mange vil gjerne ta det vanskeligste først for å få det unna. Det fungerer sjelden. Folk åpner seg når de har fått tid til å bli kjent med situasjonen og med deg. Et kritisk spørsmål etter ti minutters tillit får et helt annet svar enn det samme spørsmålet etter to.

Et arbeidsark vi bruker i modulen, ber deg skrive hvert spørsmål på et eget kort og legge dem i tre bunker: åpning, kjerne og avslutning. Så flytter du rundt til rekkefølgen kjennes som en naturlig samtale. Det tar ti minutter og avslører raskt hvilke spørsmål som er dubletter.

Åpne spørsmål i praksis

Et åpent spørsmål starter ofte med hvordan, hva eller fortell. Det inviterer til en beskrivelse i stedet for et ja. Sammenlign: Var det vanskelig å starte? gir deg ett ord. Hvordan var den første uken? gir deg en fortelling, med detaljer du kan bruke i en profil.

Når deltakerne skriver sine første utkast, er omtrent halvparten av spørsmålene lukkede, uten at de merker det. Vi går derfor gjennom guiden sammen og omformulerer. Ofte holder det å bytte ut åpningsordet. Har du opplevd motstand? kan bli Hva slags motstand møtte du?

Pass også på spørsmål som egentlig er to i ett. De forvirrer, og den intervjuede svarer gjerne på det siste. Hold deg til én tanke per spørsmål, og la oppfølgingen ta resten.

  • Start gjerne med hva, hvordan eller fortell
  • Unngå spørsmål som kan besvares med ja eller nei
  • Ett spørsmål, én tanke
  • Omformuler i stedet for å stryke

Må du følge guiden?

Nei, og det er kanskje det viktigste svaret. Guiden er et kart du har med deg, ikke en rute du er forpliktet til. Hvis samtalen tar en retning du ikke hadde forutsett, og den er interessant, følger du den. Du kan alltid komme tilbake til arket.

Samtidig er det en grunn til at vi lager guiden i det hele tatt. Den tvinger deg til å undersøke temaet først, bestemme hva samtalen skal handle om og ha en plan for hva du må ha med deg hjem. Uten den risikerer du å komme hjem med fine sitater, men uten det du trengte.

Jeg anbefaler å merke tre spørsmål som må stilles uansett. De andre er valgfrie. Da kan du slappe av, vite at kjernen er dekket, og bruke resten av tiden på å lytte.

En enkel test før du drar

Før du møter noen, les guiden høyt for deg selv, eller for en venn. Hører du spørsmål som låter som en avhørsliste? Hører du dubletter? Mangler det et spørsmål om det som egentlig driver deg til å skrive saken? Slike ting blir tydelige når de sies høyt.

Spør deg også: hvis jeg bare fikk stille tre av disse, hvilke ville det være? Svaret forteller hva samtalen egentlig handler om. Skriv de tre øverst og sett en stjerne ved dem.

Til slutt: sjekk at du har undersøkt nok til å unngå spørsmål du kunne funnet svaret på selv. Den intervjuede merker raskt om du er forberedt, og det påvirker hvor mye de gir deg.

  • Les guiden høyt
  • Finn de tre viktigste spørsmålene
  • Fjern det du kunne googlet deg til

Det finnes ikke et riktig antall spørsmål, men en god tommelfingerregel er åtte til tolv, ordnet fra lett til dypt, med rom for oppfølging. Guiden er der for å gjøre deg trygg og undersøkt, ikke for å styre samtalen. Hvis du kan peke ut de tre spørsmålene som betyr mest, har du forberedt deg godt nok. Resten kommer av å lytte.