Fem vanlige feil i profilskriving, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i innleverte profiler, er at teksten forteller alt om en person i stedet for noe bestemt. Den begynner med oppvekst, går via jobb og interesser og slutter med fremtidsplaner. Resultatet blir en CV på prosa. Leseren merker raskt at ingen har bestemt hva saken egentlig handler om.

En vinkling er et valg, og det innebærer å velge bort. Før du skriver et eneste avsnitt, bør du kunne si hva profilen handler om i én setning, for eksempel at en pensjonert tekstilarbeider har gjort et nedlagt verksted til et lite kurssted. Alt i materialet skal enten støtte den setningen eller ut.

På kurset bruker vi en enkel øvelse. Deltakerne skriver vinklingen øverst på arbeidsarket og krysser av hvert notat som støtter den. Det som står igjen uten kryss, er ofte det mest fristende å beholde, og nettopp det som må kuttes først.

Det betyr ikke at vinklingen er hellig. Underveis i skrivingen kan du oppdage at saken er en annen enn du trodde. Da justerer du setningen, og du gjør det bevisst, ikke ved at teksten sakte glir bort fra det den lovet i åpningen.

• Formuler vinklingen i én setning før du skriver
• Kryss av notater som støtter vinklingen
• Kutt det som ikke bærer saken, selv om det er godt stoff

Mange bruker sitater som dekorasjon. Først forklarer forfatteren at personen er opptatt av håndverk, deretter kommer et sitat der personen sier at hun er opptatt av håndverk. Leseren får samme opplysning to ganger, og sitatet har ikke gjort noen jobb.

Et godt sitat gir noe teksten ikke kan gi selv: stemmen, humoren, et uventet ordvalg eller en følelse som ikke lar seg parafrasere. Opplysninger og bakgrunn skriver du selv, kort og presist. Sitatene sparer du til det som bare personen kan si på sin egen måte.

Se også på hvordan sitatet innledes. Skriv sagt, ikke utbrøt, hvisket eller tordnet, med mindre det faktisk skjedde. Verbene i sitatinnledninger er en stille måte å legge ord i munnen på folk, og den som leser profilen din har rett til å stole på at gjengivelsen er nøktern.

Sjekk til slutt at sitatene er gjengitt slik de falt i samtalen. Du kan stryke fyllord og rydde syntaksen forsiktig, men meningen skal ikke endres. Er du i tvil om en formulering, ring tilbake og spør. Det er ikke pinlig, det er god redaksjonell praksis.

• Bruk sitat til stemme og følelse, ikke til fakta
• Hold sitatinnledninger nøytrale
• Ring tilbake når en formulering er uklar

Mange profiler starter med været, en kaffekopp eller en lang beskrivelse av hvordan man kom frem til stedet. Litt scene kan fungere, men bare når den peker mot saken. Hvis leseren må nå tredje avsnitt før hun forstår hvorfor hun leser dette, har du mistet henne.

En enkel prøve er å stryke de to første avsnittene og se om teksten fortsatt fungerer. Ofte gjør den det, og ofte blir den bedre. Da vet du at det egentlige utgangspunktet lå i avsnitt tre hele tiden, og at du først skrev deg varm.

Det er helt greit å skrive seg varm, så lenge du husker å fjerne oppvarmingen før noen andre leser teksten. Mange deltakere synes det er vanskelig å stryke egen åpning fordi den ble skrevet med mest lyst. Nettopp derfor trenger de en ekstern leser.

En god åpning trenger ikke være spektakulær. Den skal love noe konkret og levere det raskt: et bilde, en påstand, et lite øyeblikk som viser hva slags menneske profilen handler om. Deretter må resten av teksten holde løftet.

• Stryk de to første avsnittene og test teksten
• Åpne med noe konkret, ikke med stemning alene

En profil føles personlig, og derfor slurves det lett med kontrollen. Årstall, titler, stedsnavn og stavemåter av navn skrives ned fra hukommelsen eller fra et notat som ble hastet ned underveis. Én feil i en person-nær tekst blir likevel værende i leserens bevissthet, og den som har blitt portrettert, husker den lenge.

Lag deg en enkel liste over alt som kan sjekkes: navn, alder, stillinger, årstall, tall og påstander om andre. Sjekk hver post mot en kilde utenom intervjuet, eller be personen selv bekrefte faktaopplysningene. Be gjerne om bekreftelse på fakta, men ikke la noen bestemme hvordan teksten skal være.

Der personen forteller noe om seg selv som ikke lar seg kontrollere, kan du gjengi det som hennes egen beskrivelse. Det er en ærlig løsning, og den holder leseren informert om hva som er påstand og hva som er kontrollert.

Dukker det opp en feil etter publisering, retter du den åpent og raskt. En synlig, saklig korreksjon styrker tilliten, mens en stille endring uten merknad svekker den.

• Lag en sjekkliste for navn, tall og årstall
• Skill mellom egne beskrivelser og kontrollerte fakta
• Rett feil åpent og uten omsvøp

Profilskriving bygger på tillit, og det er lett å bli for snill. Du har sittet i flere timer med et menneske som har åpnet seg, og så vil du ikke skrive noe som kan såre. Resultatet blir en tekst uten kanter, der alt er flott og ingenting er sant nok til å være interessant.

Respekt er ikke det samme som ukritisk ros. Du skylder personen nøyaktighet, rettferdighet og en tekst hun kan kjenne seg igjen i. Du skylder henne ikke en reklametekst. Spenninger, tvil og motsetninger er ofte det som gjør et menneske levende på papiret.

Samtidig må du ikke gå motsatt vei og lete etter skandaler. Poenget er å gjengi det du faktisk fant, med de nyansene det hadde. Spør deg selv om personen vil oppleve teksten som rettferdig, selv om hun ikke blir glad for hver setning.

Avtal tidlig hva personen kan forvente: at hun får lese sitatene og faktaopplysningene, men ikke bestemme formuleringene. Den avtalen, sagt vennlig og tydelig, sparer begge parter for misforståelser senere.

• Gjengi nyanser, ikke bare det flatterende
• Avtal på forhånd hva personen får lese

I modulen om profilskriving går deltakerne gjennom disse feilene på sine egne tekster. Du leverer et utkast, og instruktøren markerer hvor vinklingen svikter, hvilke sitater som gjentar teksten og hvor åpningen drøyer. Du får skriftlige kommentarer og en kort oppgave for å rette opp.

Etterpå skriver du teksten om, ikke bare polerer den. Det er den forskjellen som gjør at endringen sitter: du har selv bestemt hvilke deler som skal bort og hva som skal komme i stedet.

Arbeidsarkene i modulen følger samme rekkefølge som denne listen, slik at du kan sjekke teksten din punkt for punkt før du leverer.