Research som stopper for tidlig
Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at forberedelsen stopper ved første treff på nettet. Man leser en presentasjon, en gammel omtale og kanskje en profil på sosiale medier, og tror man vet nok. Resultatet er spørsmål som kunne vært stilt til hvem som helst, og en samtale som aldri kommer i dybden.
Gode intervjuer bygger på flere typer kilder. Les det personen selv har skrevet eller sagt, men også det andre har sagt om vedkommende og om temaet. Snakk gjerne med noen som kjenner saken fra utsiden, før du møter hovedpersonen. Slik får du et bilde som ikke bare er personens eget.
Sett av en fast tid til research og skriv ned hva du fant, med kilde. Da ser du raskt hva du faktisk vet, og hva du bare har inntrykk av. Det skillet blir viktig senere, når du skal skrive teksten og må kunne stå inne for hver opplysning.
- Bruk minst tre ulike typer kilder
- Noter kilde ved hver opplysning
- Skill mellom det du vet og det du tror
Spørsmål som lukker samtalen
Mange formulerer spørsmål som kan besvares med ja eller nei, eller som allerede inneholder svaret. «Var det en vanskelig periode?» inviterer til et kort ja. «Hvordan husker du den tiden?» åpner for en fortelling. Forskjellen virker liten på papiret, men den avgjør om du får sitater eller bare bekreftelser.
En annen felle er det doble spørsmålet, der to ting spørres om på en gang. Intervjuobjektet svarer på den siste delen, og den første blir borte. Hold deg til ett spørsmål om gangen, og la det stå igjen med litt luft rundt seg.
Gå gjennom spørsmålene dine høyt før du møter noen. Hører du at et spørsmål er ledende, stilt i to deler eller lagt opp til et bestemt svar, skriv det om. Det tar ti minutter og sparer deg for en dårlig samtale.
- Start spørsmål med hvordan, hva eller hvorfor
- Ett spørsmål om gangen
- Unngå å legge svaret i spørsmålet
Intervjuguiden som blir et manus
En guide skal være et støtteverktøy, ikke et manus. Når du leser spørsmål nummer fire mens personen fortsatt snakker om det som skjedde under spørsmål nummer to, lytter du ikke lenger. Da går de beste øyeblikkene tapt, nemlig de uventede svarene som fortjener oppfølging.
Bygg heller guiden i blokker etter tema, med ett hovedspørsmål per blokk og et par reservespørsmål. Marker de tre tingene du absolutt må ha svar på. Resten kan du la ligge hvis samtalen tar en annen retning, og det er ofte da den blir interessant.
I kurset øver vi på å legge guiden til side etter de første minuttene. Du har den foran deg som et sikkerhetsnett, men blikket ditt er hos personen. Mange deltakere merker at det endrer tonen i rommet nesten med én gang.
Å glemme det praktiske
Det som feiler på selve dagen, er ofte praktisk. Opptakeren har tomt batteri, rommet er fullt av bakgrunnsstøy, eller du har ikke avtalt hvor lang tid dere har. Slike småting stjeler oppmerksomhet du trenger til å lytte.
Test utstyret kvelden før, og ta med en reserve, også om det bare er telefonen. Velg et rolig sted og vær tidlig ute. Fortell innledningsvis hva intervjuet skal brukes til, hvor lang tid det tar og om personen får lese sine egne sitater før publisering, hvis du har bestemt deg for det.
En kort avklaring i starten skaper tillit. Den som vet hva som skjer med ordene sine, snakker friere. Det er også en del av respekten for dem du intervjuer, og den hører med til god forberedelse like mye som spørsmålene.
- Test opptak og batteri dagen før
- Avtal tidsramme og bruk av sitater
- Velg et sted uten støy
Å la forberedelsen bli til forutinntatthet
Det motsatte problemet finnes også. Noen forbereder seg så grundig at de har bestemt seg for vinkelen på forhånd, og intervjuet blir en jakt på sitater som passer. Svar som går mot ideen, overhøres eller avbrytes. Teksten blir forutsigbar, og personen føler seg brukt.
En arbeidshypotese er nyttig, men skriv den ned som en hypotese. Spør deg selv hva som ville få deg til å endre den, og lag minst ett spørsmål som tester den. Hvis svaret overrasker deg, er det som regel et godt tegn.
Uavhengighet handler også om dette: at du tåler å bli korrigert av virkeligheten. Det gjelder uansett om du skriver en profil, en anmeldelse eller en reportasje. Forberedelsen skal gjøre deg skarpere, ikke sikrere enn du har grunn til å være.
Å hoppe over etterarbeidet
Forberedelsen slutter ikke når samtalen er over. Mange venter dager før de ser på notatene, og da er det meste av konteksten glemt. Sitater blir omtrentlige, og detaljer du ville sjekket, blir stående som de er.
Sett av en halvtime rett etter intervjuet. Skriv ned inntrykk, marker sitater du vil bruke, og lag en liste over opplysninger som må kontrolleres mot andre kilder. Skriv også ned det du ikke fikk svar på, så du kan ringe tilbake.
Denne vanen knytter forberedelse og verifisering sammen. Spørsmålene du ikke stilte, og opplysningene du ikke sjekket, er de som oftest ender som rettelser senere. En ryddig liste nå gjør skrivearbeidet roligere og teksten mer pålitelig.
- Gjennomgå notatene samme dag
- Merk opplysninger som må kontrolleres
- Noter hva du ikke fikk svar på
Feilene i forberedelsen har til felles at de er lette å rette opp når du ser dem. Bygg research på flere kilder, formuler åpne spørsmål, bruk guiden som støtte og ikke som manus, ta det praktiske på forhånd og sett av tid etterpå. I modulen om forberedelse til intervjuet øver du på akkurat dette, med arbeidsark og tilbakemelding på din egen guide.